Fra pottøl til pilotøl på 186 år

Tekst og foto: Tom Wang

Det er mye historie i kontorlokalene hos Aass Bryggeri, hvor daglig leder Christian Aass (bildet) tar imot Vikenvest.no, magasinet til Næringsforeningen.

Vi har utfordret Christian til å gi oss noen tanker om det være leder av Aass Bryggeri med de muligheter og utfordringer det innebærer, samt hans tanker om fremtidig bryggeridrift.

– Vi går rett på sak Christian Aass, hva er den største endringen du har observert siden du gikk inn i driften?

Aass øl i USA og Kina

– Når jeg startet i 2006 var det kun syv bryggerier i Norge, mens nå nærmer vi oss 200 i varierende størrelser. Så da må vi definere hvor vi ønsker å være. Aass har landsdekkende distribusjon, og vi må enhver tid, sørge for å være kostnadseffektive slik at vi kan gi mer til våre kunder, sier Aass.

Aass Bryggeri har delt inn i to kundesegmenter. Det er dagligvare med kjedene Norgesgruppen, Coop og Kiwi som står for 85 prosent av volumet, mens uteliv, hotell og restauranter (HORECA) står for cirka 15 prosent.

– Aass Bryggeri har også noe eksport til Kina, USA, Sverige, samt noe taxfree som er økende. Når det gjelder eksportmarkedet er det helt av avgjørende hvem vi har som samarbeidspartner, for hvilke land de går inn i. Her er det også viktig å holde kostnader nede, ettersom vi ønsker å tjene penger på det vi driver med sier Christian Aass. Men det er gøy å høre fra nordmenn at de har fått tak i Drammens øl på fjerntliggende steder, smiler Christian Aass.

Kompetanseoverføring og produktutvikling

– Aass Bryggeri med så lang historie: Hva kjennetegner de ansatte hos dere?

– Lojalitet, lang ansenitet, spesialkompetanse, flinke til kunnskapsoverføring, svarer Christian kjapt. Spesielt det med kunnskapsoverføring er veldig viktig hos oss. Bryggerifaget og de prosesser som det innebefatter, er ikke noe man bare kan lese seg til. Det krever lang erfaring, og da er vi avhengig av at vi evner å overføre den kompetansen videre, påpeker han.

– Det holder vel ikke å bare videreføre de produktene man alltid har laget, det vel behov for nye produkter også?

– Ja, selvfølgelig, svarer Christian. – Når vi driver produktutvikling, så brygger vi ut mindre batcher i pilotbryggeriet vårt der ansvarlige Gard Kalsnes, i samarbeid med produktsjef for bryggeriet, laboratoriet og bryggerimesteren, utvikler nye produkter, opplyser Christian Aass.

Juleøl og sølvpriser

– En suksesshistorie når det gjelder produktutvikling kan jo nevnes. «Bryggerimesterens Juleøl» fikk terningkast seks i Vi menn testen. Det er et øl som er i trenden med mye krydder, kanel og vanilje. I hvert brygg som er 50.000 liter så er det ett kilo vanilje, og kiloprisen på vanilje er den samme som sølv, sier Christian Aass.

– Det tradisjonelle juleølet er den samme oppskriften hele tiden, så kun sesongvariasjoner på råstoffene er det som gir smaksforskjellen fra år til år. Målet vårt her hos Aass Bryggeri på kvalitet, er at det skal være likt fra gang til gang. Det skal være konsistente produksjonsmetoder uansett hvem som er ansvarlig for produksjonen sier Christian. Skal vi sikre volumvekst, må vi også følge med på de nye-øl trenden, fortsetter Christian Aass.

– Derfor har vi startet produksjonen av Pinta som er en lys og lettdrikkelig lager -type av «meksikansk» øl. Dette lager vi for å møte trendene med mindre gluten, og som et resultat av økt import, forteller bryggerisjefen.

Godt vann gir godt drikke

– Vi har godt vann i Norge, og ikke minst vannet fra Glitre som vi bruker i vår produksjon, egner seg veldig bra til å brygge øl ettersom det er et «bløtt» vann (i bløtt vann er det mindre kalsium og magnesium – red anmerk), påpeker Aass.

– Aass Bryggeri har veldig stort fokus på bærekraft, og det betyr at vi hele tiden jobber med å redusere energiforbruket. 2006 produserte vi 19.9 millioner liter, brukte 16,8 GWh. I 2019 produserte vi 30 millioner liter, og vi brukte 13 GWh. (1 GWh, en gigawatt-time, er en million kilowatt-timer – red. anmerk).

– Produktene våre er 95 prosent vann, og da er det viktig at vi har bærekraftige vilkår på vår viktigste råvare. Vi har planlagt kvartalene så vi kan øke produksjonen. Vi planlegger investeringer inn i bedriften, som gjør at vi kan ta ut større produksjon. Det er en utfordring at kostnaden for vannet øker så enormt til fremover, sier Cristian Aass. – Ingen andre produsenter får tilsvarende økning på råvarene, fortsetter Christian.

– Vi etterlyser pro-aktivitet fra Drammen Kommune med spørsmål om hva kan vi gjøre slik at dere kan øke. Vi er positivt ventende på det den nye kommunen med Arbeiderparti-ordfører. Hvordan kan vi som kommune tilrettelegge slik at dere kan øke? Viktig at det ikke fokuseres bare tilrettelegge for nyetableringer, men også ta ut potensialet for den eksisterende næringsaktiviteten.

– Hva opplever du som din styrke som leder av en så spesiell bedrift Christian Aass?

– Jeg opplever meg selv som strategisk, operativ, handlekraftig, Hands On, og jeg er god til å ta raske beslutninger. Det er stadig endringer hvor handlekraft er viktig. Jeg er vel en såkalt en teknisk økonom. Et eksempel hvor vi var først i markedet er flaskene som ble vasket. Både løs-flasker og ref-pet-flasker ble tatt ut. Vi tok også bort plast som emballasje på flasker hvor produktet er i direkte kontakt med plast. Ikke noe mineralvann lages på plast hos oss i dag, og vi jobber hele tiden med nye løsninger, forteller bryggerisjefen.

Aluminium som emballasje og distribusjonen

– 70 prosent alt av aluminium som utvinnet er gjenvunnet, så der har vi gode insitamenter for prisen ettersom vi har høy gjenvinning. I andre land hvor de ikke har panteordninger slik som i Norge, så blir aluminiumbokser samlet inn ettersom de har en egen verdi.

– En annen endring vi var først i markedet med var som første norske drikkevare-leverandør og grossist. Det gjør at vi har veldig god fyllingsgrad på biler som går ut fra bryggeriet.

– Varene hentes pallevis, og det er et logistikksystem som er styrt av grossister, distributører og kjedene, som planlegger at bilene går fulle fra bryggeriet etter naturlige runder og leveranser. Det planlegges godt i forhold til hvor mange kilometer de går i forhold til hvor de skal. Det har redusert trafikken inn og ut av portene her ved bryggeriet. Så selv med økt produksjonsvolum, så har transport gått ned. Vi kjører ikke lenger «luft», sier Aass-sjefen.

– Jeg har selvgående medarbeidere, som er flinke til rask framdrift og fart, noe som er viktig i dag hvor det stadig skjer endringer. Vi har budsjettert med 55 millioner boks i 2020, og det er mange liter. Og stopper noe opp, så er vi sårbare. Det er alltid viktig at vi kommer kjapt i gang. Så være ansatte med deres dedikasjon er utrolig viktig. De vi samarbeider med skal merke at det vi tar ut i effektiviseringer skal gå tilbake til kundene. Det at vi selger noe rimeligere gjør at vi øker risikoen vår, da har vi ikke har så stor buffer, opplyser bryggerisjefen.

– I begynnelsen av februar starter vi med vellagret juleøl, og da har vi kapital-binding frem den tappes om et halvt år. Så når sommerferien er over, så er juleølet ferdig produsert. Sesong-produkter er utfordrende for de planlegges inn i produksjonen. Sommerøl er enklere ettersom det har kun fire ukers lagring, forteller han.

– Vi trenger flere tanker til lagring. Vi skal ha møte med kommunen i den anledning, så vi kan få satt opp to nye tanker. Ja, vi har gode vekstmuligheter her. Vi går også igjennom avtalene på vannproduksjon for å få de så bærekraftige som mulig, sier Christian Aass.

Skal øke antall ansatte i produksjonen

– Til tross for at vi er mer effektive, så øker vi antall ansatte, og det har vi tenkt til å fortsette med. Det er jo næringsvekst. Vi lager 11 prosent av alt øl i Norge, og det gjør ikke noe om vi blir en større aktør i Norge. Det er jo et tankekors at de største bryggeriene vi konkurrerer mot i Norge; Ringnes/Carlsberg og Hansa, er hel- eller deleid dansk. Vi ser det som et fortrinn i kommunikasjonen at vi er heleid norsk, og at alt blir tilbakeført til Norge, påpeker bryggeri-direktøren.

– Hvordan skal Aass Bryggeri fortsette å lykkes?

– Gjennom mange år har vi gjort flere gode endringer, at de har en kompetente ansatte med gode holdninger, og ikke minst et godt samarbeide med Drammen Kommune. Produktene er blitt bedre. Det er for eksempel mindre oksygen i pilsen. Det viktig at råvarene blir håndtert korrekt, og vi har stort fokus også på det tekniske gjennom hele prosessen, sier han.

– Det går på den nedarvede kjærligheten til produktene og produksjonen. Viljen og ønsket til å løse utfordringer som måtte dukke opp. Vi er heldige som har veldig bra vann. Bløtt og godt vann som er en forutsetning for å produsere godt øl, forteller Christian.

– Vi har planlagt kvartalene så vi kan øke produksjonen. Vi planlegger investeringer inn i bedriften, som gjør at vi kan ta ut større produksjon. Dog igjen så er det en utfordring at kostnaden for vannet øker så enormt til fremover. Ingen andre produsenter får tilsvarende økning på råvarene, sier Christian Aass.

– Hva er de største mulighetene og utfordringene fremover, skal dere utvikle mer på eiendom utenfor deres egen kvartal?

– Forbud mot alkoholreklame er ingen utfordring

– Nei det er ikke aktuelt. Vi har heller gått andre veien hvor vi har solgt unna noen eiendommer. Vi satser på videre utvikling her i kvartalet. Men vi ser på muligheten for å øke lagerkapasiteten utenfor kvartalet. Utfordringer for bransjen er økt import, økende marginpress og skattemessig. Våre to største konkurrentene er utenlandske, og det gir utfordringer når vi blir utfordret og sammenlignet prismessig, forklarer Aass.

– Reklameforbudet er heller ikke noen utfordring, for der ville vi blitt kjørt ned av de store utenlandske uansett. AB InBev etablerer en egen markedsavdeling i Norge (AB InBev, verdens største ølbryggerier har blant annet Corona, Budweiser og Stella – red. anm.). Selskapet står for en tredjedel av verdens øl-produksjon og to tredjedeler av lønnsomheten av verdens øl-produksjon.

Renhet og kvalitet

– Vi må gjøre det til vår fordel at de «store» kommer. Vi er tilbake til det med bærekraft. Det med å importere varer. Forbrukeren er opptatt av verdiskapningen av det de kjøper. Når produktene er like gode eller bedre. Vi bruker nytt vann, mens de andre bruker resirkulert vann. Det er jo forså vidt bærekraftig, men det er jo en kjensgjerning at dersom man har mulighet så ønsker en å drikke nytt vann. Øl blir kokt uansett, mens for ekempel Peroni er resirkulert vann.

– Hvis vi ser litt frem i krystallkula. Hvilke er de største endringene du ser?

– Svak markedsvekst og skjerpet marginpress. Grensehandelen er ikke bærekraftig, og det er ikke fornuftig overhode. Ellers så er vi fornøyd med å være her vi er driftsmessig. Vi har skilt oss ut ved at vi er den aktøren som er igjen i sentrum av Drammen, og vi opplever at vi har godt samarbeid med våre naboer. Vi har vært her noen år, og har ingen planer om å flytte. Vi skal definitivt fortsette å produsere drikkevarer her i Drammen med den beste kvaliteten, og det i mange år fremover, avslutter Christian Aass ved Aass Bryggeri.