Lindum vertsbedrift for Gjennvinnerdagen 2022

Høye ambisjoner

Drammen har høye ambisjoner og et uttalt mål om å bli Norges grønneste kommune. Som vertsbedrift for Gjennvinnerdagen 2022, gav Lindum en god orientering til inviterte politikkere om Lindums – og gjenvinningsbransjens sentrale rolle. Samt deres betydning for hvordan man løser miljøutfordringer og når klima- og miljømålene.

I sin presentasjon var administrerende direktør Pål Smits tydelig på Lindums ambisjoner.

– Allerede i 1997 da Lindum ble etablert, var ambisjonen at vi skulle bli en av Nord-Europas ledende avfallsselskap, innleder Smiths. Vår visjon er å være “fremst innen bærekraftig ressursgjenvinning for miljøets skyld”. Fremst er veldig ambisiøst, og det forplikter når vi sier vi skal være fremst. Så vi må hele tiden henge i stroppen for å kunne være fremst. Vi bidrar til å skape grønn vekst.

Grønn vekst

– Og med grønn vekst mener vi at vi både skal ha en økonomisk vekst som hele samfunnet er bygd opp på. Og når vi vokser økonomisk, så skal vi gjøre det på en måte som samtidig er med på redusere fotavtrykket vårt. Så vi skal redusere utslippene våre når vi øker resultatene. Dette er et viktig prinsipp for Lindum, fortsetter Pål Smits.

– FNs Bærekraftsmål er veldig vesentlig her. Og hva er bærekraft? Bærekraft, betyr å at noe passer med idealt om bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling vil si en utvikling som tilfredsstiller behovene til menneskene som lever nå, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Og da er det ofte konkretisert med miljøproblemer, fattigdom og nød som er viktige stikkord her. Og det er jo spesielt på miljøsiden hvor Lindum kommer inn, Sier Smits

Pål Smits presenterer EU avfallspyramide som er veldig viktig å forholde seg til for Lindum. Det går på det at man i første omgang skal unngå at det blir noe avfall.

– Et eksempel er når matvareforretninger selger varer som nærmer seg utløpsdato til redusert pris, eller leverer til organisasjoner som fordeler videre ut fra behov, sier Pål Smits. Så har vi gjenbruk som er blitt mer og mer av nå. Det er faktisk blitt en liten trend at man reparerer tøy i stedet for å kaste, men det blir kastet utrolig mye tekstiler dessverre fortsetter han.

Gjenvinning av trevirke en stor oppgave for Lindum. Trevirke blir kvernet og sortert etter nøye kriterier, og gjenbrukes til f.eks. produksjon av nye sponplater. Materialgjenvinning gir treavfallet en høyere verdi i avfallspyramiden enn om flis brennes.

Sirkulærøkonomi

– Det som er viktig når vi snakker om sirkulærøkonomi og gjenbruk av ressurser, er at det en del ressurser som faktisk inneholder miljøgifter. Og da er det viktig at vi fjerner de miljøgiftene først før man bruker dette om igjen. Da spiller deponi en viktig rolle med å være et sted for å lagre disse miljøgiftene på en trygg og sikker måte. Så lenge det ikke finnes andre løsninger.  

– Deponier er det som før ble kalt søppelfyllinger, men er i dag noe helt annet. Deponiet er noe som vi faktisk må ha fortsatt, men det er helt nødvendig med veldig strenge begrensninger i forhold til hva som kan deponeres. Hvis det kan håndteres på andre måter, så skal man gjøre det, fortsetter Pål Smits.

– Vi skal opp i 65% gjenvinningsgrad innen 2035, bygg og anleggsavfall opp til 70%. utslipp av klimagasser opp til til 55% reduksjon innen 2030. Så er spørsmålet om hva som er viktigst? Er det å nå de overordnede målene, eller sloss om detaljer politiske eller med embetsverket.  For eksempel likestillingen av biogass gass med el- og hydrogen i bomringer.

Offentlig innkjøpsmakt

Når det gjelder offentlig innkjøpsmakt, mener Lindum at det er et stort forbedringspotensial hva gjelder det offentliges bevissthet når de skal gå til innkjøp. Et “skrekkeksempel” var når Stortingets administrasjon skulle ha anbud på å håndtere avfall fra Stortinget. Det ble ikke stilt et eneste miljøkrav til leverandøren. Det var kun pris og lavest mulig kostnad som var gjeldene. Dette har de riktignok tatt selvkritikk på i etterkant, men det sier noe om bevisstheten i det offentlige.

– Vi stiller spørsmål om det er tilstrekkelig kompetanse rundt miljøspørsmålene hos de som har ansvaret for både offentlige og private anskaffelser. Det er nødt til å bli stilt langt større krav i anskaffelsesprosessene. Det må stilles strengere og strengere krav. Jeg er sikker på at markedet vil klare å levere. Eventuelt gjennom utviklingskontrakter. Så det det er fullt mulig å jobbe gjennom gode prosesser, sier Smits

– For eksempel krav om å bruke resirkulerte materialer ved innkjøp av varer, hvor stor andel skal være resirkulert, eller krav til maks utslipp av CO2. Vi vet at Asker kommune har tatt dette i bruk, eller er i ferd med å bli vedtatt. Vi har spilt inn dette til Drammen kommune i forbindelse med samfunnsdelen av kommuneplan hvor dette er tema, fortsetter Smits. Drammen kommune har sagt at de skal bli Norges grønneste kommune. Skal man vinne «Norgesmesterskapet» i å være grønneste kommune, så forplikter det. Man må jobbe hardt for å komme dit, og ikke minst må det legges til rette for at det kan skje. Blant annet med å legge til rette for å håndtere avfallet vårt, sier Pål Smits.

Byråkrati og regelverk

– Vi har dessverre et regelverk og byråkrati som ikke legger til rette for en positiv utvikling når det gjelder gjenvinning og gjenbruk av avfall. Byråkratene forholder seg til de eksisterende reglene til punkt og prikke, og det er jobben deres. Byråkratene oppfordrer oss faktisk til å klage på de beslutningene de fatter på grunn av regelverket. Skal reglene endres, må problemstillingene løftes opp i systemet i direktoratet, slik at det kan tilpasses den utviklingen som må til for å øke graden av gjenvinning, sier Smits.

– Et eksempel på behov for endring eller justering av reglene, er for gjenvinning og utnytting av biomasse basert på matavfall, så er det hensiktsmessig å benytte meitemark i prosessen for å øke kvaliteten av massen. Men regelverket er slik i dag at insekter defineres som “husdyr”, og det er ikke lov å fore husdyr med matavfall. Det sier litt om hvor vanskelig det er å få til en positiv utvikling med dagens regler, fortsetter Smits.

Den Magiske Fabrikken

Den Magiske Fabrikken er et samspill mellom ulike sektorer, samarbeid med landbruk og akademia – et ganske unikt et i norsk sammenheng. Lignende synergier kan man også tenke seg inne avløpsvann og andre ting. Det som skjer i DMF er et viktig skritt mot større matsikkerhet i Norge da vi kan dyrke innendørs og reduserer egen sårbarhet ovenfor vær og annet.

Kildesortert matavfall fra Drammensere og én million andre leveres til biogassanlegget Den Magiske Fabrikken i Tønsberg hvor det omgjøres til biogass og biogjødsel. Den Magiske Fabrikken har også et veksthus hvor man dyrker tomater av meget høy kvalitet. I tillegg er det et opplevelsessenter hvor bla.a. skoleklasser kan få undervisning og løse oppgaver i forhold til gjenvinning.

Krever samarbeid

– Ingen kan løse miljøutfordringene alene, sier Pål Smits. Lindum søker hele tiden etter gode løsninger for å utvikle oss. Vi har derfor knyttet til oss høy faglig kompetanse i bedriften, og vi har i dag fire ansatte forskere med doktorgrad som hele tiden bringer oss videre i utviklingen. Ikke bare vi, men hele samfunnet må evne å samarbeide for å løse miljøutfordringene. Derfor samarbeider Lindum med et meget bredt spekter av organisasjoner, bransjer og sektorer hvor vi ser at det kan være positive synergier på miljøutfordringene, avslutter Pål Smits.

Artikkelen fortsetter under bilde

Hvorfor Gjennvinnerdagen

Formålet med Gjenvinnerdagen er å få frem at avfalls- og gjenvinningsbransjen vil spille en helt essensiell rolle når Norge skal bli en sirkulær økonomi.

– Vår bransje jobber daglig med å tilrettelegge for mer materialgjenvinning fra avfall og dermed redusere belastningen på miljø og klima. Men skal vi klare å nå klimamålene og gjenbruke mer av materialene i avfallet, må hele samfunnet bidra, sier konstituert administrerende direktør Kåre Fostervold på sidene til Avfall Norge.

– Vi trenger et bedre regelverk, flere informasjonskampanjer, et virkemiddelapparat for sirkulære forretningsmodeller, mer innovasjon og arealer for investeringer i nye anlegg. Vi trenger at fremoverlente politikere og en kunnskapsrik bransje finner sammen for å løse utfordringene.

– Å legge om til å bli en sirkulær økonomi vil føre til en fremvekst av nye næringer og nye arbeidsplasser – vi snakker om 20 000 arbeidsplasser spredt over hele landet*. Skal vi få til det trenger vi politikere som ser potensiale i en mer bærekraftig økonomi, avslutter Fostervold.

*En SINTEF-rapport konkluderer med at en omlegging til en sirkulær økonomi vil skape 20 000 nye arbeidsplasser og vekst i flere næringer.

Om Lindum

Lindum AS er 100% eid av Drammen Kommune. Konsernet består av Lindum AS og flere datterselskaper, og driver virksomhet innen en rekke områder innenfor avfallshåndtering og ressursutnyttelse.

Lindum er en av de fremste aktørene i landet innen blant annet deponering av forurensede masser, behandling av ulike typer organisk avfall, luktrensing og kverning av trevirke. I tillegg driver selskapet produksjon av energi, produksjon av kvalitetsjord og -kompost og containerutleie til private og næringskunder.

Lindum har siden etableringen av selskapet i 1998 fokusert sterkt på å øke sin kompetanse gjennom rekruttering og videreutdanning, og er i dag en bedrift med høyt kunnskapsnivå. Dette er viktig for konsernets arbeid innen forskning og utvikling (FoU). Målet med FoU-virksomheten er å forbedre konsernets konkurransekraft, utvikle ny teknologi og åpne nye markedsmuligheter, samtidig som selskapet forbedrer eksisterende prosesser.

Kilde: Lindum